Uke tre: Ex post facto

He deliberately evaded acquiring useful knowledge and obstinately pursued humane studies for their own sake, determined to remain a servant of the Muses.
- Isaiah Berlin, “The Magus of The North”

I det siste har jeg brukt altfor mye tid på å lese om “Der Magus in Norden”, Johann Georg Hamann, som var en sentral figur i antirasjonalismen og motreaksjonen til opplysningstiden og etter alle solemerker en vanskelig fyr å ha med å gjøre. Han ble gjenfødt protestant etter et homosexsjokk i London i 1756, han skrev så innfløkt at hans sambygding Immanuel Kant, som selv ikke er kjent for å være den lettest flytende av forfattere, forgjeves prøvde å få ham til å uttrykke seg “i menneskespråk”, og drev nå på med sitt, som i hovedsak var å skrive vulgære små kampskrifter mot ulike liberale teologer i Prøyssen-området.

Selv Isaiah Berlin, en idéhistoriker som mente Hamann hadde en innflytelse langt utover Königsbergs grenser, både direkte via sitt forhold til blant andre Goethe (som jeg selvsagt hadde hørt om før) og Herder (som var langt nyere for meg – jeg skal ikke garantere at jeg ikke har snublet over navnet hans et eller annet sted i løpet av livet, men det ringte ingen bjeller da han plutselig dukket opp og var en veldig viktig tysk filosof nå), og som en slags forløper til alskens reaksjonære krefter som hevet hodet både i Tyskland, i Frankrike og andre steder lenge etter hans død.

Jeg tror det kan være vanskelig å fatte helt intuitivt, men dette gjør meg glad. Å kunne lære slike ting først og fremst for å bli klokere, er en spontan glede i livet det er vanskelig å beskrive.

Samtidig er det ikke vanskelig å argumentere for at også dette vil kunne brukes til noe. Det er kanskje ikke all kunnskap som har ubegrenset med bruksområder – skåringsstatistikker for egyptisk fjerdedivisjonsfotball eller ulike analyseverktøy for å kartlegge kjønnsrollemønstere i Hammer Horror-filmer er ikke nødvendigvis universaliserbar viten, og det samme kan vel i teorien gjelde for anekdoter fra livet til en østtysk mørkemann fra 1700-tallet. Men å lære å vite noe er selvsagt alltid viktig, og i dette tilfellet vil jeg si at å kjenne det irrasjonelle og hvordan det virker på mennesket, hvilke drifter som kan tenkes å drive folk vekk fra fornuftsbasert politikk og over i noe mer inderlig og absurd, kan være ekstremt viktig.

Når det er sagt, her er den minst rasjonelle politiske reklamen jeg har sett på en stund:

(Tror det kommer en post til i løpet av denne uka, siden det forlengst er snakk om uke 4.)

---