En svipptur til India

Ja ja, lenge siden sist. Uansett: Jeg fikk nylig i oppdrag å dekke Erik Solheims og Lars Peder Brekks tur til Delhi-konferansen for bærekraftig utvikling. Det betydde å fly til India, ta inn på Taj Mahal Delhi, og løpe etter disse eminensene på deres befaringer på den indiske landsbygda.

Sakene: Indisk landbruk, elektrifisering av den indiske landsbygda, India i WTO, India og klima, og en sak om kapitalismedrevet utviklingspolitikk. Hvis man ser bort fra ørlitegrann soving og flytiden til og fra India, fikk jeg omtrent tre timer for meg selv off-duty. Jeg kan med andre ord ikke påberope meg en superdyp innsikt i det indiske samfunn, selv om jeg kjøpte en artikkelsamling av Amartya Sen i en liten bokhandel på Connaught Place i New Delhi, og leste den på flyet hjem.

Kameraet jeg hadde med, døde midt under dag én. Derfor er det bare ministerbilder jeg har med hjem, stort sett, og ingen bilder av Kamal Nath, som veltet WTO-forhandlingene i fjor og som var en vesentlig del av grunnen til at Nationen ga grønt lys (en annen vesentlig del var nok at avisledelsen søkte om og fikk et såkalt “Solheim-stipend” fra regjeringen). Men jeg fikk i det minste snakket med Nath, og fikk tusket til meg et mobilbilde fra landbruksdepartementets informasjonsavdeling, så det gikk ok.

Nok om det. Tre inntrykk fra, og et inntrykk om, India:

1: Det finnes noen temmelig ekstreme hindunasjonalister. Jeg møtte ingen av dem (i alle fall ingen som ga uttrykk for det). Men avisene var i alle fall fulle av referanser til ekstremister som stormet kinoer og svinebanket muslimske gutter som var på kino med hindujenter, kapret busser av noenlunde samme grunn, angrep puber der kvinner drakk alkohol og generelt markerte seg på en ikke bare positiv måte. Noe av årsaken til at det kokte over for en av disse bevegelsene, Sri Rama Sene: Valentine’s day, som lederen Pramod Muthalik karakteriserer som en kristen sammensvergelse.

Så har du bevegelsen Bajrang Dal, ungdomsbevegelsen til hindutva-bevegelsen VHP (som igjen er forbundet med hindunasjonalistpartiet BJP, som er det største opposisjonspartiet i India og har hatt statsministeren, men ikke be meg forklare hvordan forbindelsen er). De bestemte seg etter hvert for å være for Valentine’s day, men med den tilføyelsen at de er så for kjærlighet at de oppfordret unge hinduer til å feire den 365 dager i året. (Det hører med til historien at de også har stormet kortbutikker og banket par før denne uttalelsen kom.)

2: Jeg burde prøve å se mer indisk film. Ja da, det er fremmedartet. Men det er flere enorme og mangfoldige filmindustrier i Asia. Og Dev D, filmen i traileren på begynnelsen, høres faktisk litt interessant ut.

3: Reisebøkene tuller ikke når de sier at det er mange svindlere i Delhi. Tre timer på egen hånd. To og en halv gikk med til å prøve å holde touts på armlengdes avstand. Det var greit å få sett seg litt rundt i byen likevel, og det plaget meg egentlig ikke å bruke det som i forhold til standardprisen var uanstendig mye på å få en av de små trehjulingene til å kjøre meg rundt og rundt og rundt, men det var ganske overveldende, altså.

4: India er det nye Japan. Kulturmessig, i forhold til det vestlige kulturlokomotivet USA, er det en form for oppblomstring jeg tror er verdt å merke seg. Litteraturmessig har jo indiske forfattere som skriver på engelsk vært viktige lenge (og Rabindranath Tagore vant jo Nobel-prisen allerede i 1913). Men nå har amerikanerne fått opp øynene for et stort potensielt publikum, ser det ut til. Inderen har blitt synlig i amerikansk kultur. Se på Slumdog Millionaire. Se på tv-serien Heroes og figuren Mohinder Suresh, på Big Bang Theory (som jeg ikke hadde sett før den ble vist på flyet til og fra India, aner ikke hvor populær den er) og figuren Koothrappali, Aasif Mandvi på The Daily Show … til og med i fribryting har de denne karen. Og det er ikke bare i tøys og moro: Se på republikanernes wunderkind Bobby Jindal (som riktignok gikk på trynet i uka som gikk), eller på CNN-doktor Sanjay Gupta, som nå blir Obama-medarbeider. Jeg har ingen dyp analyse på dette, men synes det er interessant å følge med på.