25 ting om meg og noen om Jerry Brown

Jerry Brown har hatt en underlig, sirkulær karriere. Han var:

  • Guvernør i California i perioden 1975-1983 (han etterfulgte Ronald Reagan)
  • Presidentkandidat i 1992 (og det sto bare på primærvalget i hans egen hjemstat California før han kunne tvunget fram en «brokered convention», altså at han fikk så mange delegater at ingen kandidat, verken Brown, Clinton eller noen av de andre som hadde vaket rundt i den nominasjonsprosessen hadde valgtallet før Demokratenes nominasjonskongress.)
  • Ordfører i Oakland fra 1999 til 2007
  • Attorney General («rikssadvokat» eller delstatsjustisminister) i California fra 2007
  • Og nå kan det se ut som han vil bli guvernør igjen.
  • Dead Kennedys-sangen er fra den forrige runden han hadde i guvernørstolen – Jello Biafra syntes han var en tvilsom fascisthippie, men har visstnok moderert seg. Han er i alle fall en liberal-populistisk fyr med en bakgrunn som vel kan sies å være litt hippiepreget. Han har imidlertid teft, og han klarte i alle fall å skvise ut San Francisco-ordfører Gavin Newsom, som ellers så ut til å ha det veldig politisk travelt og ha sett litt vel mye The Wire, før Newsom fikk noe særlig rotfeste i guvernørvalget, og selv om Brown selv ikke har kastet seg offisielt inn i valgkampen. (Og han kommer til å ha en republikansk motstander, selvsagt, og det blir en søkkrik en.)

    Men alt dette er for så vidt bare en avsporing. Poenget er at Brown, enten for å appellere til kidsa eller fordi han er en genuin nettnerd, for omlag 11 måneder siden hadde lagt merke til at dette internettet var opptatt av «25 tilfeldige ting om meg»-lister. Så han laget en han og.

    Så jeg laget en jeg og:

    1. Hvis jeg hadde blitt født noen dager senere, ville jeg begynt livet med dansk statsborgerskap.

    2. Jeg drakk min første fancy kaffe i New York i 1998. Det var på en kaffebar som skulle være et Paul Auster-hangout, og det var en dobbel caffelatte – inspirert av Seinfeld-episoden der Kramer havner på kaffekjøret. Siden har jeg aldri drukket mer enn enkeltslurker av noe kaffeprodukt med melk i.

    3. Den dårligste universitetskarakteren jeg har fått er stryk, på idéhistorie mellomfag. Jeg skrev et teaterstykke der Sokrates, Arthur Lovejoy og noen rollefigurer til som i ettertid kan sies å ha vært litt i overkant lite velvalgte diskuterte Lovejoys konsept om enhetsideer eller idéenheter. Uttrykket «gymnasialraljerende» ble brukt i sensors begrunnelse. Eventuelle CV-lesere som leser dette kan notere seg at jeg tok opp faget neste semester med betydelig bedre resultat.

    4. Jeg gråt av «Stranger Than Fiction».

    5. Som student jobbet jeg flere somre som korrekturleser i Dagbladet. Min mørke hemmelighet var at jeg egentlig syntes det er unødvendig pirkete å sitte å mase på folks rettskriving.

    6. Det var ikke akkurat en lidenskap jeg forfulgte aktivt, men når jeg tenker tilbake på det slår det meg at jeg likte Tyggis-isen, den med rosa trekk og en pinne som var gul tyggegummi pakket inn i blå plast, temmelig godt.

    7. Jeg var speider, i patrulje Jerv. Jeg har en leirbålskappe med en bunke ferdighetsmerker liggende i et skap hjemme i Namsos, men jeg var ikke konge av ferdighetsmerkene. Jeg behersker for øyeblikket kanskje fem knuter, skoknute og blåknute inkludert.

    8. Jeg har jobbet i bokhandel. Det var temmelig kjedelig, men det betyr i det minste at jeg har lært meg å pakke inn ting. Før det var jeg av sorten som eldre kvinner forbarmet seg over i selvbetjeningspakkediskene.

    9. Jeg hadde en hammer og en sigd på baksiden av russedrakten. For øvrig viste det seg at hodet mitt var så stort at den største luestørrelsen ikke passet, så jeg gikk ikke så vanvittig mye med russelue.

    10. Da jeg begynte i mitt første sommervikariat som journalist og så en av de andre journalistene ta fram sin notatbok, tenkte jeg «å nei, hun er en av disse folkene som går rundt med Moleskine-bok!» Så måtte jeg ut på oppdrag, glemte blokk, måtte kjøpe noe i nærmeste bokhandel, og hva hadde de der rett ved kassa? Jo da. Jeg er en av disse folkene som går rundt med Moleskine-bok.

    11. Min favoritt-t-skjorte er en brun skjorte med paret fra American Gothic og påskriften «Me and momma are voting for Obama».

    12. Som 11-åring var jeg på TV i første sesong av tv-programmet «5 På». Vi røk så vidt jeg husker ut på et spørsmål om autofokus.

    13. Jeg har en Kevin Bacon-faktor på fem.

    14. Min personlige rekord i å glemme ansikter ble satt i studietiden, da samme kvinne, som alltid kjente meg overstrømmende igjen, ble møtt med «unnskyld, kjenner jeg deg?» flere ganger på rad.

    15. Jeg har hengt opp dette diktet på alle kontorer jeg har disponert fast.

    16. Den beste konserten jeg har vært på må være Tom Waits i Edinburgh i 2008.

    17. Da jeg begynte som humorspaltist i Universitas, fikk jeg følgende råd: «Hvis vitsen ikke er morsom, er det bare å slenge på et ‘faen’ på slutten. Da blir den morsom.»

    18. Når jeg diskuterer dansk, Danmark eller dansker, har jeg en tendens til å trekke fram setningen «farmere, der boller deres køer», som jeg så i et ungdomsblad da familien var på ferie i København i hine hårde dager og syntes var utrolig dekkende for forskjellen på våre to språk. Da slutter som regel diskusjonen.

    19. Jeg har fått autografen til Umberto Eco.

    20. Da jeg var liten, skulle jeg bli diplomat.

    21. Jeg har komponert en kulinarisk gjendiktning av Joika med stappe, som jeg serverte i anledning nedleggingen av Joika-produksjonen i Namsos.

    22. Jeg hadde langt hår fra 1993 til 1999. Jeg klippet meg etter at en medstudent sa «ja, du liker vel heavy metal og sånt, du».

    23. Jeg er ordinert prest i Universal Life Church.

    24. Min første fanmail fikk jeg etter en sak jeg skrev om lanseringen av det svenske partiet Feministisk Initiativ og spesielt et forslag om å opprette et svensk kjærlighetsdepartement, et forslag som ble nedstemt med rungende flertall fordi det var så merkelig og rart. Fanmailen viste seg å komme fra samme person som jeg aldri gjenkjente i punkt 14.

    25. Jeg gjør en solid andel av min lesning på sengen. Akkurat nå har jeg omtrent 20 bøker liggende på, i eller i nærheten av nattbordet.

    Reklamer

    Nyttårsforsetter

    Jeg har sjelden nyttårsforsetter. I den grad jeg har det, kringkaster jeg dem ikke. I hvert fall ikke i det som i prinsippet må betraktes som full offentlighet.

    Når det er sagt:
    I 2010 skal jeg skrive flere blogginnlegg enn i 2009.

    Jeg har skrevet ett allerede. Dermed mangler jeg tre for å gå forbi det produktive 2009-året.

    Og siden jeg er så forbannet demokratisk og opptatt av sosiale medier og deres vidunderlige muligheter i en modig ny verden, lover jeg herved at alle lesere som kontakter meg før 15. januar 2010 og nevner dette blogginnlegget, skal få foreslå to nyttårsforsetter som jeg seriøst skal vurdere å legge til lista. Det gjelder deg også, pappa.