Brukergenerert tema 5: «Hvorfor trenger vi gode fotojournalister? Den skrivende journalisten svarer.»

Her tror jeg faktisk jeg i sin helhet overlater ordet til Dan Hicks:

I scare myself
just thinking about you
I scare myself
when I’m without you
I scare myself
the moments that you’re gone
I scare myself
when I let my thoughts run

and when they’re runnin’
I keep thinking of you
and when they’re runnin’
what can I do?

I scare myself
and I don’t mean lightly
I scare myself
it can get frightenin’
I scare myself
to think what I could do
I scare myself
it’s some kinda voodoo

and with that voodoo
I keep thinking of you
and with that voodoo
what can I do?

but it’s oh so, so, so different
when we’re together
and I’m oh so so much calmer, I feel better
for the stars have crossed our paths forever
and the sooner that you realize it, the better

then I’ll be with you
and I won’t scare myself
and I’ll know what to do
and I won’t scare myself
and then I’ll think of you
and I won’t scare myself
and then my thoughts’ll run
and I won’t scare myself

then I’ll be with you
and I won’t scare myself
and I’ll know what to do
and I won’t scare myself
and I’ll think of you
and I won’t scare myself
and my thoughts will run
and I won’t scare myself

Jeg har ingen ting å tilføye.

Reklamer

Brukergenerert tema 4: «Hva med en reportasje der du fotfølger Lars Peder Brekk gjennom Kalahari-ørkenen?»

EXT – AFRIKA – KALAHARI-ØRKENEN

Michael Brøndbo og Lars Peder Brekk, en dynamisk duo, er på vei gjennom ørkenen, på jakt etter spennende landbruksprosjekter norske bønder kan støtte med sin relevante kunnskap. Brøndbo sitter bak rattet i jeepen, mens Brekk taster ivrig på en bærbar PC.

BREKK:
(Leser høyt fra eget manuskript:)
«And … there … fore … we must … plant … the … po … ta .. to.»

(Ler entusiastisk.)

Splitte mine bramseil, Brøndbo! Dette blir den beste talen jeg noensinne har skrevet!

(Replikker på norsk er oversatt fra trøndersk til bokmål for å øke tilgjengeligheten, red.anm.)

BRØNDBO:
Ja, Sir. Hva handler den om, Sir?

BREKK:
Om potensialet for potetdyrking i Kalahari-ørkenen, og dets konsekvenser for vern av norsk landbrukssektor.

BRØNDBO:
Du store alpakka, Sir.

BREKK:
Ja. Og Nationen får det eksklusivt!

BRØNDBO:
Det må jeg si, Sir. Da var det jammen bra jeg brukte sparepengene på denne turen likevel, Sir.

Xi, en representant for lokalbefolkningen, dukker opp langs veikanten. Brekk blir svært entusiastisk. Jeepen stopper.

BREKK:
Excuse me. Are you bond?

BRØNDBO:
Bonde heter «farmer» på engelsk, Sir.

BREKK:
Sier du det? Men skriveprogrammet retter «Bondelaget» til «Bondage». Er det feil?

BRØNDBO:
Det er i alle fall en uvanlig tolkning av Bondelagets mandat og arbeidsmåter, Sir.

BREKK:
Ja vel. Excuse me, are you farmer?

XI:
Yes. What are you doing on my land?

BREKK:
Isn’t outwormdriving love in Africa, too? That is terrible!

XI:
What are you talking about?

BREKK:
I am a minister from Norway, and I am looking for projects. I have money and knowledge from Norwegian Bondage.

BRØNDBO:
Kremt, Sir.

BREKK:
I mean Farmer Team. And Small User Team, also!


(Eventuell likhet med eksisterende personer er faktisk stort sett ganske tilfeldig. Ordentlig-Brekk snakker for eksempel så vidt jeg vet helt kurant engelsk.)


Brukergenerert tema 3: «Chuck Norris»

Jeg mener fortsatt dette er en av de beste politiske tv-reklamene som er laget. Den sier mye mer enn en dritt om politikken til kandidaten (tro det eller ei, det er lett å tro at den ikke gjør det, men hør på hva Norris lirer av seg), den er PERFEKT for å trenge gjennom veggen og eksplodere på internett og i form av gratis mediedekning i nyhetsmediene, og den spilte en viktig rolle i å brande Huckabee ikke som den kjipe kristenfyren som er mot alt som er gøy, men som en kul og vittig kar som er «with it» og skjønner hva ungdommen er opptatt av. Den er latterlig genial.

Og Chuck Norris facts er jo veldig morsomme, da.

Men Chuck Norris selv? Har jeg noe forhold til ham? Egentlig ikke. Bare et metaforhold. Jeg hadde i min tid en vag bevissthet om at det fantes noen filmer som het Delta Force, og registrerte selvsagt «Walker, Texas Ranger», men i min bok var alltid Mr. T tøffere enn Chuck Norris. Og ja da, jeg VET at Chuck Norris har svart belte i karate og alt mulig. Jeg vet også at han er en blodkonservativ fyr med rare businessprosjekter, men når det gjelder politisk bevisste kampsporteksperter som driver med underlig næringsvirksomhet må jeg innrømme at jeg nylig ble frelst av Steven Seagal-kulten.

Men det er jo som de sier: Du blogger ikke om Chuck Norris. Chuck Norris blogger om deg. Det blir sikkert et skikkelig bra blogginnlegg.


Brukergenerert tema 2: «Også Bjarne Brøndbo, da»

Bjarne Brøndbo har gått som en rød tråd gjennom store deler av livet mitt. Det var for eksempel en periode omkring årtusenskiftet da alle jentene jeg møtte hadde en historie om at Bjarne Brøndbo hadde prøvd å sjekke dem opp. Det var ALLTID Bjarne. ALDRI Bosse eller Eskil eller Frode eller noen andre i DDE-kretsen. Fremgangsmåten varierte, men var generelt preget av alt man assosierer med trøndersk direkte pågangsmot, gjerne ispedd svette, bar overkropp og referanser til «rompa mi» og andre kroppsdeler med en mindre fremtredende rolle i DDEs oeuvre. Metoden kunne kalles en folkelig versjon av «The Game», men ingen innrømte noen gang at den hadde virket etter hensikten. Det var åpenbart greit å dele en festlig historie om Brøndbos angivelige vulgaritet, men veien derfra til å bekrefte at Brøndbo faktisk fikk snøret i bånn var lang.

Jeg tror ikke Bjarne Brøndbo i egen person står bak alt dette. Det er ikke sikkert at det bare er forvirring i kjølvannet av Namsos’ andre kjente Bjarne som drar opp antallet hendelser, heller. Det er derfor min hypotese at man anekdotene har rot i følgende premisser:
* Alle vil helst ligge med vokalisten.
* Namsosinger vet dette.
* Folk fra sør for Stjørdal eller nord for Namsos klarer ikke å se forskjell på namsosinger.
= Utbytte.

Eller det skulle man tro. Det med «utbytte», altså. Ulempen er bare det kjente dialektdilemmaet: Franskmenn kan lese fra telefonkatalogen og få det til å høres erotisk ut. En nordtrønder kan på sin side diske opp med alt fra Kamasutra til Salomos Høysang og bare få det til å høres ut som en festlig historie om at det var fest på lokalet, hvor folk danset og drakk og Peder satt med fiolinen og spilte seg aldeles skakk. Noe som nok kan få folk av alle kjønn og legninger til å trekke på smilebåndet, uansett hvor de er fra, men man må strengt tatt være trønder selv for å bli kåt av det. Jeg har sett kvinner le så de falt ut av senga bare på grunn av én velplassert apokope.

Men temaet var altså Bjarne Brøndbo. Og la oss legge hans bidrag til andre trønderes sexliv til siden. Bjarne Brøndbo er så mye mer. Han og hans orkester DDE har kommet langt siden den gang de var engelskspråklige og het After Dark, og sangen som nå er kjent som «Her bli’ de’ liv» het «I’m On My Way» og hadde plottet til «E6» (NB: Den siste opplysningen er basert på mine minner av en time da et bandmedlem steppet inn som musikklærervikar da jeg gikk på barneskolen, og kan meget godt inneholde graverende faktafeil).

Mannen er en bauta. Der det før bare var byfjellet Klompen som raget over byen, rager nå også Bjarne Brøndbo. Man kan knapt sette sin fot på kjøpesenteret uten å se Brøndbo virvle rundt, alltid i full aktivitet, på vei ut eller inn av kjøpesenteret, ivrig snakkende i en mobiltelefon, mens han legger planer for ting som utvilsomt vil ha mye å si for BNP-et til Namsos kommune.

Følgelig er han også rekruttert av Arbeiderpartiet. Det er en dårlig skjult hemmelighet at mange i Nord-Trøndelag Arbeiderparti gjerne skulle hatt Brøndbo til å legge pianoet på hylla for en stund, og heller drevet litt politikk. Særlig gjev var kanskje drømmen i den perioden da det var SV – SV! – som hadde ordførervervet i den gamle Ap-bastionen Namsos. (SV-ordføreren var for øvrig min gamle musikklærer fra barneskolen – ikke vikaren, men den faste læreren.) Siden har ting vendt tilbake til status quo, og da er presset på Brøndbo sikkert noe lavere.

Men se som Jens Stoltenberg synger i videoen over. What the hell: Når selv statsministeren lar seg rive med så til de grader, er det på tide å ta folk politisk på alvor.


Den nye landbruksmeldingen

Jeg etterlyste temaer å skrive om, og fikk temaer foreslått av ymse bekjente. De fleste temaene ble foreslått med en viss ironisk undertone, men siden ironien avgikk med døden for mange år siden, velger jeg å ta alle forslag på alvor, og gjøre mitt beste for å skrive om hele bunten.

Derfor, tema en: «Den nye stortingsmeldingen om norsk landbruk fortjener vel omtale».

Sant nok. Men det er grenser for hvor tungt jeg kan gå inn og mene noe om den. Ikke fordi jeg tror at hva jeg skriver her vil veie særlig tungt innad i regjeringen, og egentlig ikke fordi jeg er redd for å terge på meg noen eller kompromittere min troverdighet som journalist, men alt i alt fordi jeg er en blanding av lite engasjert og optimistisk avventende i forhold til meldingen.

Det er nå engang slik at jorden sjelden beveges gjennom hva som står i en stortingsmelding. Meningene og initiativene som kommer dit er som regel ferdigtygde lang tid i forveien, og det er liten grunn til å tro at en melding om landbruk som utgår av en regjering med Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil være vanvittig kontroversiell. Senterpartiet skulle nok gjerne gitt gamle Gunhild Øyangen-fans bakoversveis, men det velger jeg å tro at sentrale deler av Arbeiderpartiet er mindre klare for. Det er ikke sikkert alle i Sp er bak det heller, eller i hvert fall ikke sikkert at de er helt enige om kursen, men det spiller mindre rolle: Sp er et lite parti og har ikke kjøttvekt til å forandre kurs alene. Særlig ikke når det reelle alternativet hvis samarbeidet med Ap/SV faller er å hoppe over til en borgerlig side dominert av Høyre og Frp.

Personlig er jeg egentlig mer interessert i om landbruksbistand faller innenfor meldingens mandat, og hva som kommer i forhold til WTO-tilpasning. Ser man på den norske tilnærmingen til EU, skulle man egentlig forventet en mer aktiv tilpasning til hva man vil tro vil være kravene når en WTO-avtale for landbruk før eller senere faller på plass. Det var det sporet Øyangen var inne på.

Liberaliseringen av landbrukssektoren er en forutsetning for WTO-forhandlingene om landbruk, og er også en del av de stadig tilbakevendende artikkel 19-forhandlingene i EØS-avtalen. Det er som en isbre som kommer skliende nedover dalen – det går ikke fort, men det er politiske krefter det er vanskelig å skulle snu. Det er politisk selvmord for Senterpartiet å være medløper til noe som gjør det lettere for isbreen å skli, men storebror Ap kommer sannsynligvis ikke til å spenne storskuldra til og skyve breen et par meter opp i dalen den kom fra. Derfor vil det antakelig ikke komme noe krutt i meldingen. Kanskje det kommer en prøveballong her, en journalistikkdrevet debatt der, men de store grepene i forhold til norsk landbruksutvikling vil vi nok ikke se noe særlig til.

Men det kan komme noe om landbruksbistand, hvis dette er stedet for det. Jeg har inntrykk av at Brekk er opptatt av det, det er en strategi for styrking av norsk landbrukssektor som spiller godt inn i WTO-forhandlingene, det er «redde verden»-ish, og det er følgelig vanskelig å være uenig i (selv om utviklingsminister Erik Solheim synes å mene det er sløsing med energi for Norge å bruke tid og krefter på akkurat landbruksbasert bistand, det er ifølge ham noe det er mer fruktbart at FN har ansvaret for). Der kan spillerommet være større, og da kan resultatet bli mer interessant. Selv om mange Nationen-lesere selvsagt helst ville sett Brekk og hans partifeller storme barrikadene på vegne av en eller flere deler av Norges krympende landbrukssektor.