Jordbruksoppgjøret forklart for byfolk

Jeg har lenge hatt følgende teori om utnevningen av Sylvi Listhaug til landbruksminister: Den lar seg forklare gjennom en analogi til The Big Lebowski.

The Big Lebowski, Coen-brødrenes film om den avslappete ekshippien og bowleren Jeffrey «The Dude» Lebowski som ved en forveksling blandes inn i en utpressingsplan rettet mot millionæren Jeffrey Lebowski, er en kultfilm, den er lett siterbar og den refereres til det kjedsommelige.

Men når den er relevant, er den relevant, og den er relevant her. I scenen jeg tenker på, har The Dudes venn og bowlingpartner, Vietnam-veteranen Walter Sobchak, gitt opp å overbevise en ung mann med argumenter. I stedet går han ut i gaten utenfor den unge mannens hus, finner det han antar er den unge mannens sportsbil, og knuser den med et brekkjern mens han brøler «this is what happens when you fuck a stranger in the ass». (For ordens skyld: Uttrykket «fuck a stranger in the ass» er her ment å konnotere «begår et overtramp mot en fremmed».)

I Listhaug-analogien er Erna Solberg Walter Sobchak, Knut Arild Hareide er den unge gutten, landbruket er sportsbilen og Sylvi Listhaug er brekkjernet.

 

Forskjellen er at Walter Sobchak mislykkes med denne strategien. Det er det ikke sikkert at Erna Solberg gjør.

Tanken er som følger: Solbergs hovedprosjekt før valget var en firepartiregjering. Det var formodentlig også plan A under regjeringsforhandlingene, og når Hareide og KrF ikke gikk med på det, må noe gjøres. Det naturlige grepet da er å legge inn press på et punkt der KrF og Venstre skiller seg litt i tilnærming (Venstre var i utgangspunktet mye mer liberaliseringspositive i landbrukssammenheng enn KrF, og selv om de har moderert seg etter valget, ligger programmet der fortsatt), og et punkt der KrF kan føle at de kunne gjort en forskjell hvis de hadde gått inn i regjeringen.

Derfor gir Solberg vervet som landbruksminister til Sylvi Listhaug. Altså får Frp styringen over et felt der KrF rett før valget kjørte annonser med at de var bondens beste venn og garantist. Listhaug har dokumentert gjennom sin virksomhet i byrådet i Oslo at hun ikke lar seg kue av byråkrater og at hun tåler en mediestorm.

Dermed kan hun gå ut med et knallhardt åpningstilbud, selv om regjeringen ikke vet at den har flertall i Stortinget for tilbudet. Det er flere dimensjoner knyttet til tilbudet. Frp har blant tidligere ment at forhandlingen mellom bøndene og regjeringen om jordbrukstilskudd heller burde erstattes av at Stortinget ser på saken, og det kan bli resultatet på sikt hvis Stortinget nå overkjører regjeringen. Det setter press på Ap, som historisk alltid har stemt for regjeringens forslag ved brudd mellom bøndene og regjeringen, rett og slett fordi de har ment at å gjøre noe annet truer forhandlingsinstituttet.

Men det er KrF som sitter på sidelinjen og ser sportsbilen bli knust. De lovte å hjelpe bøndene ved et regjeringsskifte, og nå sier bøndene at de trenger hjelp. Situasjonen skaper et retorisk rom der KrF kan opptre som bøndenes redningsmenn og knytte nærmere bånd til en Høyre/Frp-regjering samtidig. Frp bevarer troverdighet som formidlere av Frp-politikk, men vil nok være villige til å gi fra komme med innrømmelser i landbrukspolitikken, og på sikt å gi fra seg landbruksdepartementet, for å bidra til et mer solid stortingsflertall for punkter som står høyere opp på Frps dagsorden.

Og Erna Solberg kommer et steg nærmere en firepartiregjering.

Reklamer


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s