Absolute Valgkamp 1

Viva Sponheim

Denne antologien er et sveip gjennom en av våre mest neglisjerte musikksjangere: Valgkamplåten.

Den svenske valgkampen er over, folkeavstemningsprosessen i Skottland er avsluttet, lokalvalgene i de tyske delstatene Thüringen og Brandenburg har vist interessante tendenser i politikken til navet i EU-prosjektet: Det har vært spennende dager for politiske nerder.

Nå er det tid for ettertanke og analyse. Hvorfor gikk det som det gikk? Hva kan vi lære? Hva nå?

Men det kan vente. I dag har jeg lyst til å skrive om musikk.

1. Nya Moderaterna – Vi och framtiden (Sverige 2014)

Vi tar en chans, vi vågar välja själva, att stå på egna ben, heter det i «Vi och framtiden», valgkamplåten til Nya Moderaterna i valget statsminister Fredrik Reinfeldt tapte i Sverige høsten 2014.

«Det här är så dåligt så man blir glad :D» skriver en av brukerne som har vært inne og lyttet på låten. Dette er en skikkelig «ear worm», som det heter på fagspråket, men var ikke nok til å sikre Moderaterna valgkampseier.

2. Fremskrittspartiet – Fremtiden i dag (Norge 2009)

Jeg tror det er tid for å stå for det vi håper på, men vi må handle, skal det skje, synger innleid talent og låtskriver Christian Ingebrigtsen i Frps valgkamplåt fra 2009. Det har vært snakk om at Sverige i dag er der Norge var for mange år siden, men jeg tror ikke det er denne valgkamplåtens overfladiske tekstlige likhet med Moderaternas folk henviser til.

Jeg var for øvrig til stede under uroppføringen av denne tidløse klassikeren.

3. Senator John Cornyn (R, Texas) – Big John (USA 2008)

The Senate wasn’t ready, said ‘pay your dues’, then John said to them ‘friend, I’ve got some big news, you see, I’m from Texas, where we do things quick, and the way this place is run is about to make me sick’. Big John.

Dette er en introduksjon av Texas-senator John Cornyn, som for øvrig regnes som en relativt moderat og samarbeidsorientert republikaner til å være fra Texas. Det er en cover-versjon av sangeren Jimmy Deans gamle gruvearbeiderhit «Big Bad John». Og det er kanskje den mest pompøse sangen om en amerikansk politiker EVER.

4. Presidentkandidat Adlai Stevenson (D, Illinois) – Vote Stevenson (USA 1952)

Vote Stevenson, Vote Stevenson – A man you can believe in, son. (blunk)

Og denne valgkampsangen for tidligere visepresident Adlai «the Egghead» Stevenson, som tapte mot Dwight D. Eisenhower i 1952 og igjen i 1956, er kanskje en av de minst pompøse, men ikke mindre corny av den grunn. Den understreker blant annet at en soldat alltid tenker i slagmarkterminologi (Eisenhower var en bejublet general fra 2. verdenskrig), mens Stevenson’s a civilian, son. Jeg vet ikke om det faktisk var en fordel å ta avstand fra militæret i USA på 50-tallet, men det funket i hvert fall ikke helt til Det hvite hus for Stevenson.

5. The Proclaimers – Cap In Hand (Skottland 2014)

We fight when they ask us, We boast, then we cower, We beg for a piece of, What’s already, what’s, what’s already, What’s, what’s already ours.

Tvillingbrødrene Charlie og Craig Reed i The Proclaimers er mest kjent for den sene åttitallshiten «I’m Gonna Be (500 Miles)», hvor fortellerpersonen snakker om å være så knyttet til noen at det skal være HAN som er den personen som kan gå 500 miles og 500 til bare for å være mannen som kollapset ved døren til den han er glad i.

På samme album, «Sunshine on Leith» (som for øvrig akkurat er omgjort til rockemusikal og film, visstnok – timingen er neppe helt tilfeldig), hadde de imidlertid også sangen «Cap In Hand», med refrenget I Can’t Understand How We Let Someone Else Rule Our Land, Cap In Hand. Den er blitt kampsangen til uavhengighetstilhengerne i Skottland – mange uavhengighetsmotstandere har gitt uttrykk for at noe av det verste med valgkampen var å høre Proclaimers-sanger dundrende ut av passerende biler til alle døgnets tider.

6. Bryan Ferry – Let’s Stick Together (Skottland 2014)

You know we made a vow not to leave one another never.

Da britenes statsminister David Cameron til slutt krøp til korset og tryglet skottene om å bli i unionen med påminnelsen om at han visste at mange skotter ikke likte ham – men husk at han ikke kom til å være der bestandig – var det foran og bak plakater med slagordet «Let’s Stick Together». Bryan Ferry, mannen bak sangen med samme navn, har også involvert seg i den skotske nei-kampanjen, og denne sangen fra 1976 skulle være motvekten til The Proclaimers’ åttitallshit. Årsaksforhold er vanskelig å dokumentere når det gjelder valgkampsanger, men valgresultatet gikk i hvert fall i Ferrys favør.

7. Jan Bøhler (Ap, Oslo) – Groruddalen (Norge 2013)

Groruddalen kommer ut av dvalen, Groruddalen er den nye gralen, Groruddalen tar kongepokalen, Groruddalen gjør meg vill og galen.

En mann. En gitar. En nødrimordbok. Et Oslo-øst-engasjement som er så stort at det er synlig fra Mars. Jan Bøhler skapte valgkamplåthistorie i 2013, og det er en skandale at det ikke var mulig med slengere i stortingsvalget, for jeg ville virkelig sett om sangen ga utslag. Øverst på min ønskeliste for kommunevalget 2015: En oppfølger. Grünerløkka. Holmenkollen. Egne Hjem. Mulighetene er tilnærmet uendelige, og det samme er potensialet for enda en klassiker.

8. Unge Venstre – Viva Sponheim (Norge 2005)

Hør den her

En revvolusjonær på borgerlig side. Føkker du med han, velger du evig pine.

«Terningkast Ræva» var dommen til Gatas Parlament i saken Klassekampen (ved undertegnede) skrev om Unge Venstres valgkampraplåt «Viva Sponheim». Rappen er lagt over lesten til 2pac og Dr Dres sommerhit «California Love», men der vestkystrapperne har valgt refrenget «California Knows How To Party», velger Unge Venstres rappere «Viva Sponheim, Hver Mann Sin Høne». Flowen er ikke optimal og Unge Venstre var ikke først (Carl I. Hagen figurerte i Ute Til Lunsj-låten «Hagen-ræpp» mer enn 15 år før), men det er uansett snakk om en ubestridelig klassiker innen sjangeren norsk politisk rap utført av politikere.

9. Will I. Am, en bråte kjendiser og presidentkandidat Barack Obama (D, Illinois) – Yes We Can (USA 2008)

Yes we can heal this nation, Yes we can repair this world, Yes we can.

Påstand: En stor, en uvanlig stor mengde amerikanere og mennesker rundt i verden trodde på det Barack Obama sier i talen som danner utgangspunktet for denne valgkamplåten. De trodde at han mente det, og de trodde det var mulig. Thorbjørn Jagland var en av dem.

10. Presidentkandidat John McCain (R, Arizona) – Bomb Iran (USA 2007)

You know that old song by the Beach Boys – Bomb Iran?

John McCain slo en vits, sang en liten sang, ble filmet, lagt på youtube, og fikk vittigheten i fleisen i senere presidentvalgdebatter. Dette er ikke en valgkampsang i tradisjonell forstand, og mye kan sies om hvordan media fungerer og hvordan små ubetydeligheter blir blåst opp til store skandaler her, men det er ingen tvil om at et par sekunder med sang bidro til å definere McCain som krigsalternativet mot fredskandidaten Obama. Sangsnutten er en coverversjon av Beach Boys-sangen Barbara Ann.

11. Natasja – Gi’ Mig Danmark Tilbage (Danmark 2007)

Det’ snak, det’ snik. Det’ tom retorik. Det’ ik politik. Det pis og polemik.

Den danske dancehall-musikeren Natasja Saad døde i en motorsykkelulykke på Jamaica samme år som denne hiten kom ut. Selve sangen er en etterlysning av gamle, frisinnete Danmark, knyttet opp mot behandlingen av «frie fugler», lengten etter farverike gamle København, og ikke minst opp mot nedleggelsen av ungdomshuset Ungeren, som skapte stor oppstandelse i dansk politikk. Teksten inneholder også et angrep mot «det danske parti», uten videre utdyping av hvilket parti det gjelder.

Sangen ble en kjempehit. Men det som virkelig skapte leven i dansk politikk i forbindelse med «Gi’ Mig Danmark Tilbage», skjedde noen måneder senere.

Morten Messerschmidt

Høyrepopulistene i Dansk Folkeparti, her ved den over gjennomsnittlig kontroversielle EU-parlamentarikeren Morten Messerschmidt, brukte et slagord som var mistenkelig likt, helt ned til apostrof-droppingen av v-en i «giv».

Familien til Saad ble forbannet, og sa til slutt ja til at norske Rødts søsterparti Enhedslisten fikk bruke «Gi’ Mig Danmark Tilbage» som slagord til en gatefest i København, men ikke til selve valgkampen. Holdningene hennes var på mange måter i tråd med Enhedslistens, men Natasja var for komplisert til å settes i partipolitisk bås, sa manageren til avisen Information.

12. Bharatiya Janata Party – Saugandh Mujhe Is Mitti Ki Mai Desh Nahi Mitne Dunga (India 2014)

Main desh nahin jhukne doonga. (Røft oversatt «Jeg vil ikke la landet knele/bukke under»)

Valgkampsanger er en stor ting i India, nok til å fortjene sin egen post (der kan du også se videoen til sangen over). Denne sangen var valgkampsangen til hindunasjonalistpartiet BJP og deres toppkandidat Narendra Modi i 2014. Den valgkampen var en kjempesuksess for Modi, som selv bidrar med politiske snutter i refrengene til denne sangen. Jeg kan ikke hindi, men det er blitt meg fortalt at hovedtittelen «Saugandh» betyr «løfte», og at sangen handler om hvor trått ting gikk i India under BJPs hovedmotstander Kongresspartiet, og hvor bra de skal gå under Modi.

13. English Democrats/Citizen Steve – Land Of Saint George (Storbritannia 2014)

But listen to me, people, these words you can’t ignore, today England needs her sons and her daughters like never before.

«Let the English revolt commence», sies det ved starten til denne videoen, som er et eksempel på et britisk «Party political broadcast», for anledningen rettet mot årets EU-valg. Partier som stiller til valg i England, har rett på tv-tid på britiske kanaler som de kan fylle med mer eller mindre hva som helst. English Democrats er stolte av at de ikke får penger fra noen, og det vises for så vidt i denne videoen. De er mot EU, mot innvandring, mot Storbritannia og mot overprofesjonell videoproduksjon. De fikk faktisk hele 126.024 stemmer i årets EU-valg, flere enn det godt etablerte walisiske nasjonalistpartiet Plaid Cymru.

14. Green Party – Message In A Bottle (Storbritannia 2006)

I am not attractive – never been considered beautiful by anyone. But I am the most effective and loving person I know.

Et annet party broadcast-eksempel, denne gangen fra EU-valget i 2006. Helt annen musikksjanger, helt annet budskap, og en god del bedre produksjonskvalitet, men en ting felles med English Democrats-varianten: Tekstlapper står sentralt for å få fram politikken. Rent musikalsk er det likevel mulig Citizen Steve er hakket mer minneverdig enn europrotodubstepen til det britiske miljøpartiet.

15. Besti Flokkurinn – Besta lag í heimi (Island 2010)

Ekki meira blöff, borgin mín hún þarf að vera töff. (Ikke mer bløff, byen min trenger å være tøff)

Best i Reykjavik – best i verden. Det var valgløftet til Besti Flokkurinn, «det beste partiet», frontet av punkmusikeren, standupkomikeren, fortatteren og generelt kulturpersonligheten Jón Gnarr. Partiet ble stiftet etter at finanskrisen hadde mørbanket Island, og folk lot seg fenge. I 2010 ble partiet Reykjaviks største med 34,7 prosent av stemmene, og Gnarr ble ordfører i byen. I denne sangen, som låner melodien til Tina Turners kjente «Simply The Best», lover Gnarr blant annet isbjørn i dyrehagen, gratis håndklær i svømmebassengene og rusfritt parlament innen 2020.

16. Leonard Cohen – Democracy (USA til stadighet siden 1992)

I’m sentimental, if you know what I mean, I love the country, but I hate the scene.

«Democracy» finnes også som sang, på albumet «The Future» fra 1992. Den sangen spilles til stadighet i forbindelse med amerikanske valgkamper, og hvis du har rullet deg gjennom hele denne teksten helt hit, tar jeg nesten for gitt at du har hørt den før. Derfor deler jeg heller denne mindre kjente diktversjonen. Men sangen er interessant i seg selv, som eksempel på et velkjent fenomen i amerikansk politikk: Sanger som brukes av valgkampapparater uten at de er ment som valgkampsanger og uten at teksten som helhet egentlig passer med budskapet kandidaten ønsker å stå for. I Cohens tilfelle dreier det seg som oftest om kandidater fra partiet Demokratene som ikke helt tar høyde for at Cohen snakker om et politisk og samfunnsmessig ideal og ikke om et politisk parti. Et annet kjent eksempel er Bruce Springsteens «Born In The USA». Sangen handler om den elendige behandlingen av Vietnam-veteraner, men president Ronald Reagan trykket Springsteen og det fengende refrenget til sitt bryst under valgkampen i 1984 uten helt å ha satt seg inn i hva Springsteen selv mente å stå for.

Reklamer